Julebordreglene du bør følge
Det skal drikkes, spises, festes og koses mer de kommende ukene enn i resten av året til sammen. Tryg Forsikring har spurt legen om hvordan man unngår å gå på en smell.
Det er ingen udelt glede å sitte her og fyre løs med min alvorlige legestemme om at den foranstående julebordsesong, kanskje, takket være alkohol, skal fylles av depresjon, angst, gallestein, podagra og hjerteinfarkt, for ikke å glemme all utskjelling og slåssing med sjefer og kollegaer, før det hele avrundes og lysene slukkes i finstasen på en liten brisk på politihuset. Så det er vel ikke bare Ludvig som sier: «Julebord, det er fali det»
Kjell Vaage har glimt i øyet når han fyrer løs om hvordan utfallet av julebordet i verste fall kan bli. Selv om det ikke trenger å gå helt skeis, slik han beskriver her, kan det være greit å ta noen forholdsregler før vi går inn i det som kanskje er årets mest heftige festsesong.
- De fleste legeråd vil variere i tråd med hvem vi er. Likevel er det noen forsiktighetsregler vi leger gjerne ønsker å informere om rundt julebordsesongen. De viktigste handler om alkohol og medikamenter. Rundt 90 prosent av voksne inntar alkohol i julebordsesongen. Mange bruker legemidler, enten i kort eller lang tid, så det naturlige spørsmål må være: «Er det uheldig å blande legemidler og alkohol?» Det enkle og klare svar er ja, sier den erfarne legen.
De fleste hjerneslag skjer i helgene
Alkohol kan nemlig, sammen med medikamenter, føre til at både virkningene, bivirkningene og rusvirkninger forsterkes.
– Dette fordi legemidlet og alkoholen virker på samme sted og fordi nedbrytningen av begge stoffene forsinkes i leveren. Videre er det selvsagt ulikt hvordan man reagerer på alkohol ut fra hvilke medisiner man tar, og sykdommer man har, sier Vaage. Han viser til at sukkeret i alkohol også kan påvirke enkelte sykdommer, som diabetes eller høyt blodtrykk.
– Det er en sannhet at de fleste hjerneslag skjer i helgen. Alkohol kan også hemme immunapparatet og øker risikoen for- og kan forverre, for eksempel infeksjonssykdommer, derfor bør man ikke drikke for mye når man har en infeksjon og bruker antibiotika for eksempel. Så er det jo også slik at alkohol har innvirkning på hjertet. Hjerteflimmer kalles jo gjerne for «mandagshjerte», forklarer legen.
Mange overspiser hvert år
For deg som mistet både fest- og julestemning nå, kan Vaage betrygge deg med at når du først drikker, kan det være greit at du spiser godt, også.
– Det er absolutt et gode at julemat reduserer alkoholkonsentrasjonen ved at det tar mye lenger tid å få sugd opp alkoholen når magen er full, sier Vaage.
Han ønsker ikke å være festbrems.
– Vi godt kan være enige om at er det en gang i året vi virkelig har lov til å kose oss skikkelig med god mat og drikke, så er det i julen. Likevel er det noen, ja, faktisk mange av oss som går på den samme smellen hvert år. Vi overspiser og ligger i timevis med påfølgende ubehag og magesmerter. Grunnen er enkel, det skal nemlig ikke så mye fett til før magen reagerer. Den klassiske ribben, med svor, pinnekjøtt, medisterkaker og pølser starter alltid en heftig prosess i kroppen, hvor maten blir liggende lenge i magesekken og kan skaper trøbbel, sier han.
Tygg maten og spis sakte
De som er mest utsatt for trøbbel av julematen er de som har gallestein og galleplager.
– Derfor er rådene fra alle ernæringsspesialister; tygg maten godt og ta deg god tid. Det vil glede både magen din og ikke minst den som har forberedt maten. Eldre har ofte dårligere med fordøyelses-enzymer og bør derfor tygge maten ekstra godt, forklarer lege Kjell Vaage.
Skikk fra middelalderen
Skikken med julebord oppstod i middelalderen, da det var vanlig å la maten stå framme hele jula slik at fattige og omstreifere kunne forsyne seg. Før var det også vanlig å la restene etter julemåltidet ligge igjen på bordet julenatta for å blidgjøre de underjordiske eller gårdsnissen, ifølge Wikipedia.
