Tryg ID

Tryg ID

Hjelp mot identitetstyveri

Får du regninger for ting du ikke har kjøpt? Eller venter du på brev som ikke dukker opp? Er du Tryg Pluss-kunde hjelper vi deg, hvis du mistenker eller blir utsatt for identitetstyveri.

Et ID-tyveri betyr at noen får tak i personopplysningene dine og misbruker disse. Opplysningene dine kan for eksempel brukes til å:  

  • opprette kredittkort
  • ta opp lån
  • opprette mobilabonnement
  • kjøpe varer og tjenester i ditt navn

Det kan være skremmende å oppleve et ID-tyveri, og det er ofte svært krevende å rydde opp i. Som Tryg Pluss-kunde får du hjelp av Tryg ID til å begrense og rette opp i de økonomiske konsekvensene knyttet til et ID-tyveri. Vi hjelper deg blant annet med å:

  • Kontakte kredittselskaper, kreditorer og avvise urettmessige krav.
  • Gjøre innsigelser mot og slette urettmessige betalingsanmerkninger.

Hjelp ved misbruk på sosiale medier

Du får også hjelp av Tryg ID hvis du opplever at bilder eller profiler på sosiale medier blir misbrukt. Dette kan Tryg ID bidra med:

  • Veiledning til hvordan du kan fjerne og rydde opp i uønsket informasjon.
  • Veiledning til hvordan du sletter eller lukker falske profiler og brukerkontoer.
  • Kontakte eieren av et nettsted med formål om å få fjernet uønsket og/eller krenkende informasjon eller bilder.
  • Kontakt Tryg ID

    Det er viktig at du kontakter oss straks du har mistanke om ID-tyveri. Du kan også ringe for tips og rådgivning. Vi sitter klar på 55 17 18 19.

    Tjenesten er gratis for deg som er Tryg Pluss-kunde hos oss.

  • Vil du vite mer om Tryg Pluss?

    Snakk med våre hyggelige rådgivere på telefon 915 04040, eller la oss ringe til deg. Du kan selvfølgelig også få et tilbud – helt enkelt!

    Les mer om Tryg Pluss

Når bør du kontakte Tryg ID?

  • Hvis du mister eller får frastjålet passet ditt, førerkort, betalings-/kredittkort eller andre papirer som inneholder personnummeret ditt.
  • Hvis du oppdager uventede transaksjoner på kortfakturaer eller på din bankkonto
  • Hvis du mister eller blir frastjålet kredittkort eller betalingskort
  • Hvis du mottar telefoner, brev eller e-post om varer som du ikke har bestilt eller solgt
  • Hvis du mottar overraskende kredittvurderinger eller avslag på lån eller kreditt du ikke har søkt om
  • Hvis du mottar regninger eller inkassokrav som du ikke kjenner
  • Hvis du får melding om adresseendring som du ikke har bestilt eller plutselig ikke får post lenger
  • Hvis du opplever at bilder eller profiler på sosiale medier blir misbrukt
    • Oppgi kun personlige opplysninger til selskaper du har tiltro til.
    • Sørg for at personnummeret ditt aldri er tilgjengelig på internett. Feks oppgi aldri personnummer på en CV.
    • Hold kort og personlig kode adskilt.
    • Skjul pinkoden din når du handler eller tar ut penger i en minibank. 
    • Makuler eller riv i stykker papirer og kort med sensitive personopplysninger før du kaster det. 
    • Tøm postkassen din daglig. Sørg også for at det er lås på postkassen. 
    • Vær forsiktig med å dele personlige opplysninger på sosiale medier. 
    • Sørg for å sikre datamaskinen og telefonen din med oppdaterte sikkerhetssystemer.
  • Med et personnummer er det blant annet mulig å: 

    • Foreta kjøp i en rekke nettbutikker ved hjelp av fakturabetalinger. Fakturaen havner hos offeret mens varen blir sendt til en svindlerens postboks.
    • Søke forbrukslån og opprette kreditt- og betalingskort hos ulike banker.
    • Kjøpe mobiltelefoner og opprette telefonabonnementer 
    • Opprette troverdige profiler og selge fiktive varer på diverse rubrikk og auksjonssider, som Finn, eBay og QXL.
  • Opplever du at noen har opprettet en falsk profil, som gir seg ut for å være deg, skal du: 

    1. Gå til den falske profilen
    2. Klikk på profilbildet og velg anmeld
    3. Følg veiledningen på skjermen
  • Familiemedlemmer kan be Facebook om å fjerne en avdød sin konto fra Facebook. Du skal sende en anmodning til Facebook via dette skjemaet.

    Anmodningen skal omfatte en av følgende opplysninger:

    • Dødsattest
    • Rettsdokument, som bekrefter fullmakt
    • Fødselsattest
    • Testamente
  • Det er bekvemmelig å la browseren din huske brukernavn og passord til dine profiler og kontoer, men det gjør det enkelt at overta din digitale identitet når en annen person bruker dataen.

    Bruker du Google Chrome, kan du se hvilke adgangskoder som er lagret og hvordan de slettes her: Google Support

    Bruker du Firefox, kan du se hvilke adgangskoder som er lagret og hvordan de slettes her: Mozilla Support

    Bruker du Explorer, kan du se hvordan du sletter adgangskoder her: Explorer Support

  • Bruk en 2-stegsverifisering, som de fleste e-post klienter og sosiale medier tilbyr. Denne ekstra sikkerheten fungerer på den måten, at du i tillegg til ditt brukernavn og passord skal taste inn en kode, som fremsendes pr. sms. Nettstedet vil heretter huske pc`en du bruker. Heretter vil den ekstra koden kun bli krevd når det logges på ditt brukernavn fra en annen pc.

    Slik aktiverer du to-stegsverifisering på Linkedin

    Slik aktiverer du login godkjennelse på Facebook

    Slik aktiverer du to trinns bekreftelse på Gmail

  • På dine sosiale medier-kontoer, kan du gå til private innstillinger og velge hvem som er mottager av dine oppdateringer og hvilke personlige opplysninger som skal være tilgengelige på din profil.

    Har du en Instagram-profil kan du velge at kun de som du har godkjent som følgere har tilgang til dine bilder og oppdateringer: Instagram Support

    Snapchat kan du velge hvem som skal kunne se din ”historie”: Snapchat Support

    Facebook kan du endre innstillingene slik at du bare blir tagget på bilder med din godkjennelse: Facebook Support

  • Unngå å klikke ukritisk på videoer og lenker på Facebook. Linkene kan inneholde virus som kan ta over din profil. I noen tilfeller kan navnet ditt være tagget, nettopp med den hensikt å lokke deg til å klikke.

    Les mer om hvordan din PC kan bli infisert, og hva du skal gjøre hvis uhellet er ute.
     

  • Selv om det kan være fristende for enkelhets skyld, bør du unnlate å bruke det samme brukernavnet og passordet til flere forskjellige nettsteder. Hvis ditt passord knekkes vil det da gi tilgang til alle dine øvrige profiler.

  • Tenk deg om før du deler kompromitterende bilder eller oppslag. Overvei alltid om det du legger ut tåler å bli offentliggjort i andre sammenhenger, både nå og i fremtiden. Det du deler på f.eks. Facebook eller Snapchat i et tilsynelatende lukket forum, kan også deles videre av andre. Overvei særlig hvilke bilder du deler av dine barn eller familie.

  • Som utgangspunkt er de fleste profiler offentlige. Det vil si at alle kan se din profil, dine innlegg og dine bilder. Vurdér om det skal være slik, eller om din profil skal være privat slik at kun dine venner kan se det du deler. Det gjør du under innstillingene på de forskjellige sosiale mediene.

  • Vennene dine på sosiale medier kan se veldig mye av det du foretar deg og hvor du befinner deg. Overvei derfor alltid hvem du blir venner på f.eks. Facebook eller Instagram. Du må bestemme deg for om du f.eks. ønsker at sjefen din eller forretningsforbindelser tar del i ditt privatliv. Og aksepter ikke umiddelbart venneforespørsler fra personer du ikke kjenner.

  • På Facebook kan alle som utgangspunkt tagge deg på bilder og andre oppslag. Men det er det ikke sikkert at du ønsker at alle skal se bilder av deg fra en ferie eller en fest. Derfor kan du velge at taggene må godkjennes av deg, før det kan vises for andre i nettverket.

  • Hvis du opplever at en bruker plager eller sjenerer deg, har du mulighet for å blokkere denne brukeren. Dette gjelder de fleste sosiale medier, deriblant Facebook, Instagram, Snapchat og Twitter. Er det snakk om trusler eller alvorlig trakassering bør det meldes til politiet.