Nettsiden vår blir snart enda bedre

Akkurat nå jobber vi med noen tekniske forbedringer av nettsiden vår. Dette kan bety at kjøp av forsikring, melding av skade og Min side/Min bedrift ikke fungerer som de skal.
Ingen grunn til panikk  – du vil snart kunne bruke hele nettsiden vår som normalt igjen.

Bihulebetennelse

Bihulebetennelse er betennelse i slimhinnene i bihulene, de luftfylte hulrommene inne i ansiktsknoklene. Bihulebetennelse kan være akutt eller kronisk.

Hva er symptomene?

Bihulebetennelse kommer oftest i forbindelse med forkjølelse, og kan i tillegg til nesetetthet gi ansiktssmerter, tannsmerter og hodepine. 

Bihulebetennelse kan komme av bakterier eller virus, og man skiller mellom akutt eller kronisk bihulebetennelse. Man sier at en bihulebetennelse er akutt hvis varigheten er mindre enn tretti dager, mens en kronisk bihulebetennelse varer mer enn tre måneder. Noen har en naturlig tendens til å få kronisk bihulebetennelse. Det kan skyldes allergier eller uvanlig trange utførselsganger, som bidrar til at nesen ikke blir drenert slik som den skal. Nesepolypper kan også blokkere utførselsgangene.

Akutt bihulebetennelse

Ved akutt bihulebetennelse som oppstår etter en forkjølelse, får man smerter over et eller flere par av bihulene, vanligvis i dem som ligger over kjeven. Man føler samtidig et press i hodet, og får smerter i tennene og bak øynene. Ekstra vondt er det når man bøyer seg forover. Det som skjer da, er at det er en rask forflytning av væske inne i bihulene. Betennelsen fører til at det produseres store mengder gult snørr, som også drypper ned bak nesen og inn i munnen, der det etterlater seg en ubehagelig smak. Akutt bihulebetennelse gir vanligvis ikke feber.

Kronisk bihulebetennelse

Ved kronisk bihulebetennelse har man smertene nevnt over, sammen med konstant tett nese med gult slim i mer enn tre måneder. Luktesansen kan bli kraftig redusert, eller forsvinne helt. Røykere, allergikere og personer som er under sterkt press, er spesielt utsatte for å utvikle kronisk bihulebetennelse. I sjeldne tilfeller kan bihulebetennelse gi alvorlige infeksjoner av hjerne og øyne, noe som krever rask behandling. Tegn på dette kan være sterke smerter bak øynene, sterk hodepine, stiv nakke, dobbeltsyn eller døsighet.

Behandling og forebygging

Over halvparten av pasienter med bihulebetennelse blir friske uten antibiotikabehandling, og behandling består i mange tilfeller av å lindre symptomene.

Har man mistanke om at bakterier er årsak til infeksjonen, og pasienten er tydelig syk med sterke plager, gis oftest antibiotika. Ved akutt bihulebetennelse med varighet under en uke anbefales først og fremst symptomlindrende behandling, som nesedråper og smertestillende. Flatt sengeleie om natten kan øke trykket i bihulene og dermed gjøre smertene verre, og det anbefales derfor å sove med hodet høyt.

Når man vet med sikkerhet at de kroniske bihuleplagene skyldes betennelse, og ikke allergi eller problemer med tennene, består behandlingen av de samme tiltakene som ved akutt bihulebetennelse. Er plagene kroniske vil imidlertid behandlingen ofte vare noe lenger. Man kan prøve skylling av bihulene med saltvann, og nesespray med kortison kan prøves alene eller sammen med antibiotika. Viser disse tiltakene seg å være utilstrekkelige, kan det være aktuelt å få tømt bihulene under bedøvelse. Skulle man ikke bli bedre av dette tiltaket, kan forskjellige kirurgiske inngrep vurderes. Endoskopi kan tas i bruk for å undersøke bihulene, fjerne polypper eller forstørre utførselsgangene.

Undersøkelse og diagnostikk

Bihulebetennelse kan i noen tilfeller være vanskelig å diagnostisere klinisk. Ved sterk tvil, eller ønske om å bekrefte diagnosen, kan dyp neseprøve eller punksjon av kjevebihuler med dyrkning av sekret gjøres. Bildeundersøkelser som CT (computertomografi), eller røntgen, bør kun brukes i kompliserte tilfeller, eller hos pasienter med langvarig bihulebetennelse uten effekt av behandling. Disse undersøkelsene kan vise om bihulebetennelsen skyldes betennelse eller andre forhold. Endoskopi kan tas i bruk for å undersøke bihulene.

Årsak

Bihulebetennelse kan komme av bakterier eller virus, og visse faktorer kan gjøre at man er ekstra utsatt for å få bihulebetennelse.

De fleste mennesker har åtte bihuler. De er lokalisert over kjeven, mellom øynene, dypt bak nesen og i pannen. Slimhinnene i bihulene produserer slim som sørger for å fange opp eventuelle infeksjoner og støv som har trengt inn i bihulene. Sekretene ledes gjennom kanaler til den bakre delen av nesen. Man vet ikke med sikkerhet hvorfor vi har bihuler. Noen mener bihulenes funksjon er å gjøre hodeskallen lettere, mens andre mener at vi har dem for at de skal tilføre stemmen resonans. Bihulebetennelse oppstår ofte etter forkjølelser som har ført til at utførselsgangene har blitt blokkert. Kjevebihulene ligger rett i nærheten av røttene til forjekslene og bakjekslene i overkjevene og kan bli betente i forbindelse med tannrotinfeksjon.

Prognose

Omtrent to tredjedeler av pasientene med bihulebetennelse blir friske uten antibiotikabehandling, men hos noen vil dette være et tilbakevennende problem. Får man kronisk bihulebetennelse som ikke lar seg behandle, bør man utredes mer for å finne underliggende årsak. I svært sjeldne tilfeller kan infeksjonen spre seg fra bihulene til hjernen eller øynene. Det er en alvorlig situasjon og krever rask behandling.

 

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

 

Nyttige linker: 

Tryg Legehjelp