8,9 millioner tapte arbeidsdager er prisen Norge betalte for psykiske plager i 2024
Fire av ti sykemeldinger skyldes psykiske plager. Det betyr ikke alltid at ansatte har en diagnose – ofte handler det om at livet rett og slett blir litt for mye. Da er arbeidsplassen en viktig del av løsningen, ikke bare problemet.

Ifølge NAVs årsnotat for sykefravær 2024 sto psykiske lidelser for 26 prosent av alle sykefraværsdager, nesten 9 millioner tapte dagsverk. For ansatte under 40 år er tallet enda høyere, rundt én av tre.
Når mennesker sliter, stopper arbeidslivet opp
Bak tallene ligger historier om mennesker som prøver å strekke til. For arbeidsgivere betyr det både ansvar og mulighet: Å se tidlige tegn, tilby støtte og bygge et arbeidsmiljø der folk tåler mer fordi de vet at de ikke står alene. Tidlig hjelp sørger for at små utfordringer ikke vokser seg store. Det handler ikke om å «fikse folk», men om å ta vare på dem mens de fortsatt er i jobb.
Arbeidsplassen som første forsvarslinje
– Når du har det godt på jobb, er det enklere å også ha det godt privat. Og omvendt, sier Kjersti Drivenes, produktsjef for helseforsikring i Tryg. Hun peker på at arbeidsplassen er en av de viktigste arenaene for psykologisk beredskap. Her tilbringer vi store deler av dagen, og her formes relasjonene som påvirker hvordan vi har det mentalt og sosialt. Tall fra Tryg viser at 2600 nye saker er meldt inn til psykologtjenester i 2025. Det er en økning på 14,5 prosent. Mange handler om stress, utbrenthet og psykososiale utfordringer knyttet til arbeidshverdagen.

personforsikringer i Tryg,
Kjersti Drivenes.
– Vi snakker heldigvis mer om psykisk helse nå enn før, men fortsatt er det mange som tror de må «stå i det» alene, sier Drivenes og legger til:
– Psykisk helse er litt som fysisk helse: Alle har den, og alle må ta vare på den. Jo tidligere du tar grep, desto lettere er det å få det bedre igjen. Hun understreker at arbeidsplassen kan gjøre mye for å bygge denne beredskapen:
– Det handler ikke bare om behandling, men om å skape rom for åpenhet og små pauser i hverdagen. Nok søvn, litt bevegelse og en trygg samtale kan være like viktig som et treningsprogram for kroppen. Samtidig minner Drivenes om at behandlingsforsikring spiller en viktig rolle:
– Når belastningen først blir for stor, er det avgjørende å få rask hjelp. Med behandlingsforsikring slipper du lange ventetider. Det betyr at ansatte kan få støtte før det går for langt, og komme raskere tilbake til en god hverdag.
– Vi ser at tidlig hjelp gjør en stor forskjell, både for den enkelte og for arbeidsplassen. Det handler om å normalisere det å søke støtte, sier hun. Drivenes mener at forebygging er et felles prosjekt mellom arbeidsgiver og ansatte:
– En kultur der folk tør å si fra når de har det vanskelig, er kanskje den beste «forsikringen» vi har. Psykisk beredskap bygges ikke av enkeltpersoner, den bygges sammen, i hverdagen.
Ikke alt er en diagnose
Når noen trenger psykloghjelp via behandlingsforsikring i Tryg, er det psykologene hos Speare som hjelper til. Leder og fag- og tjenesteutvikling i Speare, Nithya Satchi, ser daglig hvordan arbeidsrelaterte belastninger påvirker folks psykiske helse. Hun opplever at mange som søker psykolog, egentlig kommer fordi noe i jobbhverdagen har blitt for krevende, og kan handle om ledelse, rolleavklaringer eller det psykososiale miljøet.

– Rundt 40 prosent av sakene vi møter har en klar sammenheng med psykososiale forhold på jobb. Men det betyr ikke at alle som strever har en psykisk lidelse, understreker hun. Mange står midt i helt normale livsutfordringer, sorg, samlivsbrudd eller stress. Det er en del av det å være menneske.
Satchi mener arbeidsgivere spiller en avgjørende rolle i å fange opp signaler tidlig. Det viktigste er å skape en kultur der det er trygt å være åpen. Når ansatte opplever at de kan snakke om det som er vanskelig, har man allerede bygd første linje i den psykiske beredskapen. Hun legger til at behandlingsforsikring er et viktig verktøy når belastningen først blir for stor, men den virker best når den kombineres med godt lederskap, klare rammer og et støttende miljø.
– Da får man et arbeidsliv som både forebygger og ivaretar, sier Satchi.
Konkrete grep som virker
Så hva kan arbeidsgivere konkret gjøre? Satchi har klare råd:
– Mye handler om å være til stede, sier hun og trekker fram fire enkle, men effektive grep for å styrke den psykiske beredskapen på jobb:
-
Fire tips for hvordan bygge psykisk beredskap:
- Snakk sammen. Gode relasjoner er den viktigste beskyttelsen mot psykiske plager. Skap rom for uformelle samtaler og jevnlige oppfølgingssamtaler – ikke bare når noe er galt.
- Vær tilgjengelig. Ledere må være til stede, både fysisk og mentalt. Det betyr å vise ekte interesse for hvordan folk har det, og å være villig til å lytte.
- Tilrettelegg i tide. Litt fleksibilitet og forståelse kan forebygge mye. Kanskje trenger noen å gå tidlig for å hente barn, eller justere oppgaver i en krevende periode. Små justeringer kan forhindre stort fravær.
- Bruk verktøyene som finnes. Behandlingsforsikring er ikke bare for kriser, den kan også brukes forebyggende. Oppfordre ansatte til å ta kontakt tidlig, før belastningen blir for stor.
Et felles ansvar
Psykologisk beredskap er ikke bare den enkeltes ansvar. Det krever at vi på arbeidsplassen skaper rom for at mennesker kan være mennesker. Også når livet er vanskelig. For i bunn og grunn handler ikke dette om diagnoser og behandling. Det handler om å ta vare på hverandre.
Ønsker du å vite mer om personalforsikringer, er det bare å ta kontakt for en gratis og uforpliktende prat.