Hørte rop fra sjøen

Den 28. juni i fjor var Aleksander på Brusand strand med sin kone, datter og svigermor for å ta noen bilder. Lite visste de at de skulle bli vitner til en nesten-drukning og redde en fremmeds liv.

Snartenkt og handlekraftig

– Etter en liten stund på stranden, hørte vi et rop fra sjøen. Vi trodde først det var barn som lekte. Det var flere personer rundt på stranden og vi skjønte raskt at det var noen som trengte hjelp. Jeg er selv født og oppvokst på Brusand og er godt kjent med at det er store strømninger i vannet rundt "holmen" hvor en elv renner ut, forteller Aleksander Mæland.

Rundt i Norge står det over 55.000 livbøyer utplassert - heldigvis også på Brusand. En snartenkt Aleksander skjønte fort hva han måtte gjøre.

– Jeg sprang bort til Tryg livbøyen som hang på stranden og tok den med, og la på sprang mot steinene som ligger ved sjøen, hvor ulykken skjedde. Det var et stykke uti vannet, så jeg visste at det var raskere å klatre ut på steinene og hoppe i vannet derfra, enn å springe ut i vannet fra stranden. Jeg ringte også 113 mens jeg sprang med livbøyen, men fikk aldri snakket med dem da jeg slapp fra meg mobilen når jeg hoppet uti.

Livløs kvinne i sjøen

– Det lå en kvinne i vannet som var helt livløs, og personen som hadde ropt var hennes mann. Han hadde prøvd å hjelpe henne, å dra henne opp på en stein, men var helt utslitt etter å sannsynligvis ha prøvd en stund. Sammen med kvinnen sin svoger fikk vi dratt henne opp på en liten holme som var i nærheten, og jeg startet umiddelbart med HLR.

– Jeg husket ikke helt hvor mange kompresjoner og innpust man skulle ha, men jeg kjørte på med 20-2. Jeg er ikke helt sikker hvor mange ganger jeg måtte gjøre det og mistet også litt tellingen, men etter en stund begynte kvinnen å puste igjen. Jeg prøvde å kommunisere til svogeren at vi måtte legge henne på siden. Det kom også en tredje person som svømte ut til oss, og hjalp å flytte henne litt lenger opp på holmen, siden bølgene slo over oss mens vi holdt på, sier Aleksander.

– Mens vi var ute og reddet kvinnen i vannet, var min kone på land og snakket med mannen til kvinnen for å prøve å roe han ned. Han var naturligvis opprørt og veldig bekymret for konen sin. Han fortalte at de hadde svømt ut sammen, og at kvinnen ikke kunne svømme noe særlig. De voldsomme bølgene hadde blitt for mye, og mannen hadde prøvd å få henne til land. Men det var for sterke bølger, og han ble etterhvert helt utslitt og klarte ikke få henne i land på egen hånd, gjenforteller redningshelten.

Vi brukte livbøyen til å legge kvinnen inni, og så svømte vi med henne inn til land, hvor ambulansepersonell tok imot henne.

Brukte livbøyen for å få kvinnen i land

– Ikke så lenge etterpå kom nødetatene. Først kom det en person som jeg tror var fra brannvesenet. Han kom kjørende på en firhjuling ifølge min kone. Han hoppet i vannet og svømte ut til holmen som vi var på for å hjelpe å få kvinnen i land. Vi brukte livbøyen til å legge kvinnen inni, og så svømte vi med henne inn til land, hvor ambulansepersonell tok imot henne. Jeg avga en forklaring til noen politifolk som stod ved stranden før vi reiste hjem. 

– Heldigvis gikk alt bra og kvinnen overlevde. Jeg synes at nødetatene var raskt på plass. Stedet ulykken skjedde er som nevnt veldig utsatt for sterke strømninger, og det står også skilt om dette når man går ned til stranden. Det er likevel mange som bader her. Jeg har selv badet på samme stedet flere ganger før, avslutter Aleksander.

Mer enn et stykke plast

I over 70 år har Tryg satt ut livbøyer der hvor folk ferdes langs vann og sjø – nettopp for å få ned drukningsstatistikken. Tryg har en uttalt nullvisjon og er dedikert til å fortsette arbeidet i minst 70 år til.  

Brand Manager Helene Engevik Lundseng jobber daglig med Trygs tiltak for å forebygge drukningsulykker. Hun tror at livbøyen blir brukt oftere enn vi kjenner til, og vi vet at den har bidratt til å redde mer enn tusen liv fra å drukne.

– Det er noe helt spesielt med det å redde livet til en fremmed. Å handle på instinkt - uten å tenke på egen risiko-  for å redde livet til noen du ikke kjenner er noe av det fineste ved oss mennesker. Derfor varmer det ekstra mye når vi får høre om slike uselviske handlinger som det Aleksander gjorde. Vi håper å komme dithen at ingen drukner i Norge, og slike historier som dette hvor livbøyen bidrar til å redde liv gir vårt samfunnsarbeid et ansikt og en større mening, forteller Helene.

Har du eller noen du kjenner vært vitne til eller involvert i en situasjon der livbøyen reddet et liv?
I så fall ønsker vi å høre fra deg.

• Livbøyen

  Livbøyen er ikke bare et viktig hjelpemiddel når det uventede skjer. Der den henger er den også en påminnelse om at du bør være på vakt.