Historien om livbøyen

Livbøye. Navnet forteller oss at den er livsviktig.

« En ring av kork eller skumplast som brukes til livredning. Den er malt i sterke farger og utstyrt med tauverk. »
 Slik lyder definisjonen i ordboken. Men hvor kommer den fra?

Et relieff fra cirka 865 f.Kr. i British Museum viser assyriske krigere som benyttet luftfylte dyrehuder for å svømme over en elv. Ringformede livbøyer kjennes helt fra en skisse av Leonardo da Vinci på 1500-tallet. I 1860-årene brukte den italienske marine korkringer som redningsmiddel, og i 1868 ble det tatt ut patent på en oppblåsbar livbøye med ringform.

I Norge ble det i Lov av 7. mai 1857 om redningsmateriell på skip, påbudt en redningsbøye, to, for større handelsskip i utenriksfart.

Tryg-bøyer kysten rundt

I perioden fra midten av 1800-tallet til slutten av 1900-tallet fraktet en stor flåte fjordabåter folk og varer til og fra øyene og fjordene som omslutter Bergen. På kaiene krydde det av ferdafolk og unger når fjordabåtene anløp. Det hendte ikke sjelden at noen falt på sjøen. 

I 1950 var Baard Isdahl og familien om bord på en av sine mange turer med fjordabåten på vei fra Nordhordland. Idet båten anløper Salhus kai, ser Isdahl noe som gir ham en idé. Han får øye på en rund gjenstand på veggen av et lagerskur. En livbøye med påskriften Salhus husmorlag.

Merket av krigen og tid i tysk fangenskap, hadde Isdahl særlig ærefrykt for livet. Nå hadde han fått en idé han ikke ville fire på, og det var med stor iver han troppet opp på kontoret i Vesta-Hygea dagen etter. Selskapet, som nå heter Tryg, skulle ta ansvar for god tilgang på livbøyer kysten rundt. Han ville at vi skulle bidra til å gjøre det tryggere å ferdes på og ved vann.

Og slik ble det. Den første Tryg-bøyen ble utplassert i 1952.